Bokmålsordboka
beskjemmet, beskjemma
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beskjemma | beskjemma | beskjemma | beskjemma |
| beskjemmet | beskjemmet | beskjemmede | beskjemmede |
| beskjemmete | beskjemmete | ||
Uttale
beskjemˊmet; beskjemˊmaOpphav
fra tysk; av foreldet beskjemme ‘nedverdige, vanære’Betydning og bruk
ydmyket, skamfull
Eksempel
- virke beskjemmet